Dekket er ferdig lagt og slettet. Det er brukt hakaplank og småkraveller for å holde stavendene oppe. juni
Her legger vi lerret i maling på rufftaketjuni
I vår steamovn ute hadde ærfugelen satt seg på reir og vi måtte rigge til ny dampanordning. Det ble tent bål under et 20 liters blikkspann med vann i. Et spiro rør med en gammel jeans som lokk funker ok som stemkiste for reimene.
mai
Dekket er lagt med skandekk og nedfelt reim for å ta opp drivkreftene. På det gamle dekket var det ikke drevstopp og huden var drevet en tomme fra spantene!mai
Et mønster av trenagler, de tykke gjennom spant, de tynne einenagler er brukt som klink og holder bordene sammen. Også i lasken er det brukt einenaglermai
Fransk-tyske Thilo er praktikant her i vår. Han har gått på en båtbyggerskole i Douarnenez i Frankrike. Her setter han trenagler gjennom spant. Alle spantetoppene er skiftet.
mai
Byggnr. 72 er en krumstevning til roing. Denne typen er litt lavere og har dermed mindere vindfang, noe som er en fordel under roing. I midten av 1800-tallet ble den gamle krumstevningstypen forandret den nyere Nordlandsbåttypen med rettere stavn og mer spring.januar 2010
Jeg har fortsatt ikke funnet ny lærling og da var det bra at tyske ”Wandergeselle” Dennis kom til Rognan. Her prøver vi den nye akterstavn i importert dansk eik. 27.12.
Etter vi begynte å rive viste det seg dessverre at båten er i mye dårligere forfatning en antatt. Begge stevner måtte skiftes, bjelkelag og spantetopper var råtten. Rivingen gjorde det nødvendig også å fjerne det meste av innredningen.
27.12.
Det nest øverste bordet er originalt og her ser man at båten ikke var klinket med saum men med trenagler av einer. Det står ennå avkappede nagler i sua, årretta innvendig og koniske ender utvendig. Dessuten er også laskene i bordskøyten satt med trenagler. I og med begge de øverste bord måtte byttes har vi dokumentert bruk av einerklink. Kjempe bra at eieren er interessert i en antikvarisk restaurering 27.12.
Hvalerskøyten Josefa er første reparasjon i nyverkstedets hall. Hallen fungerer utmerket og det er deilig å ha det trekkfritt. Båten er fra 1895 og har fortsatt en god del originaldeler og noen svært så interessante detaljer. Eieren søkte Riksantikvaren om støtte men fikk avslag pga båten var for liten!
27.12.
Saltdal Kystlaget leier hallen til tidligere Saltdalsverftet. Det er et aktivt miljø i hallen. På slipen står Faxsen og får utført reparasjoner. Den 42 fots Hemneskutteren Stina er sidesatt og venter på en storrestaurering. Lagets Rognanskøyte Alpen fra 1914 får noen nye planker i skroget. Fembøringen Nordlendingen er på vinteropplag. Her har vi skiftet deler av skvettripa og et råttent spant. 27.12.
I høst har andelslaget Baadnøst gjort en innsats på å få tak over fembøringsnaustet. Vi er 7 stykker som har rekonstruert og satt opp et skjelternaust. For 100 år siden sto det ca 40 slike naust i fjæra på Rognan. 27.12.
Det er alltid spennende med gamle båter. Denne 2 ½ roms er hjemmehørende i Mørsvikfjorden i Steigen og antagelig bygd rundt 1910 av den lokale båtbyggeren Karl Streffensen som hold til i Reinvika. Båten var heilt nedsauset av svart tjære og det ble skrapet av vel en spann full. Merkelig nok viste det seg at bordene er i gran. Innerst i fjorden vokser det furu, og tidlig på 1900tallet fantes det ikke gran til båtbord lokalt.. ”Nord for Rana voks ikke grana”. Røyset og innveden er som forventet i furu Dette betyr at båtbyggeren antagelig har importert gran!
En annen detalj er at båtbyggeren har drevet med gjenbruk av røtter. Fotstøene har trenagler i veden som ikke går gjennom bordene. All innved er klinket til huden uten trenagler. Fotstøene passer heller ikke nederst og man ser tydelig at de har sittet i en annen båt.
Vi har restaurert båten uten å skifte dårlige bord, kjøl eller andre deler, men ved å reparere de.
juli
Vi har leid oss inn i hallen til tidligere Saltdalsverftet, hvor vi utfører en dekksreperasjon på skøyta ”Solglimt”. Jon Anders har nettopp tatt en del av sin fagprøve på utskifting og driving av dekk. juni
Søsterskipene blir grundig smurt med linolje og tjære. Når det er sol trekker vi båtene i sola slik at tjæren tørker. mai
Ikke et langt lerret å bleke, men et langt ripbord å male. Det er mye malearbeid på en Nordlandsbåt. Heldigvis har vi praktikanten Mikael som tar seg av malinga i vår. Vi bruker linoljemaling som ikke er så tett at det råtner under.mai
Initialier og årstall er skjært under betenApril
Kjølbord i ett stykke istedenfor 2 bord. Det blir litt mer tilpassing, men man sparer skarringen. Jeg pleier også å høvle kjølsufar / spunning over heile lengden. april
Før i tiden hadde båtbyggerne ofte visse særpreg og båtkjenneren kunne kjenne igjen hvem som hadde bygd båten. Her er noen detaljer om hvordan mine båter kan kjennes igjen:
Bruk av fas over alt i båten sånn som her vist på kollerne.
April
Robåten har fått en lav skvettripe og tollklosser istedenfor tollgang. Dette gir båten et lettere pregmars
mars
Jon Anders holder på å reparere en fin ranværings Nordlandsbåt. ”Oldefar” fra Meløy har deltatt under siste Norlandsbåt-femmila her på Rognan. Båten hadde mye lekkasje og eieren bestemte seg for en overhaling. Noen sprukne bord, slakke trenagler og knekt innved må skiftes. Under bytte av bord må man passe på at man ikke ødelegger tilgrensende gamle bord. Det skal et sinnrikt system til for å klemme bordet på plass med klamper, tvinger og masse skorder.feb 09
Endelig har vi flyttet inn i nyverkstedet. Mye av høsten har gått med innredningsarbeid av huset som rommer småbåtverksted, reparasjonshall og hybel til lærlingen. Vi er fortsatt ikke ferdig, men nå er det båtbygging som står på programmet. Byggnr 70 er en 2 ½ roms Nordlandsbåt hvor roegenskapene blir prioritert. feb 09
I høst hadde vi også påtatt oss en restaurering av et gammelt naust på Forstranda. Sylla var råtnet vekk og heile bygget hadde forflyttet seg en liten fot sideveis. Det ble lagt nye stein til grunnmur og ny syll. Reisverket ble jekket tilbake på plass og det dårlige skiftet ut, ny kledning og nytt gammeldags bølgeblikk lagt på.høst 08
På sneseilbåtene bruker vi wire til vant og stag. Wire skal spleises og kles. høst 08
høst 08
høst 08
Byggenr. 69 var en 4 ½ roring som ble sjøsatt i september. Båten er 27 fot og rigget med sneseil. For første gang installerte jeg en brønn til påhenger i en Nordlandsbåt. Det ser ut til å fungere bra i denne båtstørrelsen.høst 08
Jeg hadde den gleden å delta med den norske standen på den store maritime festivalen i Brest. 2000 båter og 2 mill. besøkende! Jeg hadde en bestilling fra Frankrike, og denne båten kunne jeg bruke på standen. Noen årer ble det også høvlet der nede. Dessverre ble båten ikke hentet og betalt, så jeg måtte ta den med hjem igjen. Den er til salgs nå! 30.8.08
Skytingen av halsbordene bestemmer båtens videre utforming. Bredden og legget er avgjørende for båtens egenskaper, bla hvor stødig båten blir. Denne 2 ½ roms båt skal bli en sneseiler og får derfor litt ekstra bottenbreddemars 08
Jon Anders åretter trenaglene som holder bete og betekne sammen. Denne treroringen skal brukes på Helgeland. februar 08
.jpg)
Esingen har ligget i sjøen noen timer og mykes opp mellom to stolper i begge retninger før den blir bøyd i båten.februar 08
Alle bord håndhøvles. Dette gir en fin, høvlet overflate uten kutterslag fra dimensjonshøvelen. Dessuten får man opp varmen når man begynner å fryse.februar 08
En stor treroring er ferdig og venter på vårtemperatur for maling og smøring. Den er bestilt av en franskmann og skal delta på Brest-festivalen i sommer.
januar 08
Endelig er vi i gang med båtbygging. Her er lot- og kjølemner til 2 treroringer ferdig høvlet. Den ene skal til Frankrike. Vi har også bestilling på en
2½ roms og en 4 roring.18.11.07
Vi fikk også tatt opp og satt i hus en nydelig Hvalerskøyte fra 1895. Den skal restaureres neste høst.oktober
Før vinteren satte inn for alvor fikk vi gravet røtter hos en bonde som har planer med nydyrking. Med 19 trær ble lageret av røtter komplementærtoktober
Høsten har gått med til å bygge ny båtverksted. Bygget er tilpasset brygga med samme kledningstype og takvinkel. Huset er utvendig ferdig. Nå har vi stoppet husbyggingen for å klare å levere 4 Nordlandsbåter til våren.oktober
Også denne Åttringen ble hentet landeveien på en stor tilpasset biltilhenger. Eieren maler og smørerer båten hjemme.juli
Vi ble ferdige med innveden så langt og fikk lagt esingen. Den har ligget i sjøen over natta og er myknet opp. I tillegg pleier jeg å høvle endene litt vind for da er det lettere å jage den litt oppover.7.4.07
.7.4.07
7.4.07
Når gradestokken kryper under 15 grader er det godt å ha en påbegynt spissbåt stående i småbåtkottet hvor vi kan sette litt varme på. Her felles greinkroker til innved.13.2.07
Botten i Åttringen er lagt. Som sneseilsbåt har den fått atskillig mer bredde enn en tilsvarende råseilsbåt. Her vries nerremma på for prøve. Selv om dette bordet er et av de letteste å bøye på er det store krefter ut og går. 13.2.07
Nylig fikk jeg telefon fra en gammel fisker som fikk båtbyggerboka i 70 årsgave fra barnebarnet. Sitat: ”Bedre bursdagsgave har jeg aldri fått i mitt liv!”
Boka kan bestilles på Saltdal Kulturkontor tlf.7568229013.2.07
Vi er så heldig og ha fått oppdrag til å bygge en storåttring. Med 15 ½ alen i røyslengde blir overaltlengden ca 34 fot. Kjølen og lotemnene er ferdig høvlet og klar til å skøytes i hop. Jon Anders prøver vinkelen i kjølsua slik at kjølbordene får rett legg30.12.06
”Julbåten” en 14 fots spisse ble ferdig til jul. Før i tida sikret en ekstra båt bygd før jul litt tilleggsinntekter til julehandel.
Materialene til søsterbåten nr 64 ligger klart.
30.12.06
30.12.06
30.12.06
.jpg)
En liten krumstevning er klar til levering. Den er på størrelse med en 2 roms båt, men er omrømt med et lite halvrom, slik at den også kan roes ordentlig med 2 personer. 18.11.06
Vi hadde en omfattende restaureringsjobb med en 2 ½ roms bindalsbåt. Lærlingen Jon Anders høvler til stråkjølen18.11.06
I høst har jeg høvlet 2 flaggstenger. Den ene på 13 meter fikk vi reist den 11.11.kl 11.11!
16.11.06
16.11.06
Folk fra Narvik Kystlag har vært på kurs 2 helger og vi har skiftet en del bord samt framstavn. Mer og mer dårlige deler må skiftes og det blir ikke mye igjen av det gammle.20.6.
Mattis er i skytja, og da er det godt å sette han i båten for da veit man hvor man har han.
Innveden og toftene er på plass og nå mangler det rekkamai 06
jeg bygger på en treroms spisse som skal brukes til garnbåt. Den skal være stødig og jeg har lagt den godt ut. Det mangler ripbordet men jeg grovfeller innved først.mai 06
"Mitt skip er lastet med...." -søsterbåten. Holder på med 2 lofotjoller til Tromsø og Tysfjord. Jeg har maler til denne standardstørrelen på 8 1/2 fot. Alle materialer er skært ut med første båten og ligger klar til neste. Halsene er steamt på forhånd over en mal.5.3.2006
Andre stikkord er strak, lang og flat botn, oppspent kjøl, smal i vannlinjen og bredd over tollgangen og minst mulig ”logjerrighet”. Og alt skal tilpasses en behagelig og effektiv roposisjon. En kjempe spennende utfordring!9.1.2006
Jeg har fått i oppdrag å bygge en ekstrem kapproingsbåt som fortsatt skal være Nordlandsbåt. Målsettingen er å ro på en time! Med erfaringer fra 10 kapproinger og egenskapene fra Lynpila har vi valgt å strekke lengden til 8a 15 ”. Lengden svarer til en liten 3-roring men båten blir en vel attrømmt 2 ½ roms Krumstevning.
9.1.2006
I dag ble jolla hentet på tilhenger. Den ble godt innpakket i plast for å ikke ta opp skitten fra veien. 9.1.2006
Nå når det blir kaldt i været trekker jeg inn min oppvarmbare nybygg-kott. Holder på med en 10-fots lofotjolle, ei skikkelig bolle, men slik skal det være for å få god bæreevne.
30.11.2005
Vi har også gått løs på Narvik Kystlags Åttring Skinnfyken. En svært omfattende reparasjon. Kjølen og de nederste 2 omfar er skiftet så langt. I bottenbordene sitter råttenskapen gjerne under bandene. Noen bord knakk tvert av etter de var løs.30.11.2005
I høst har vi hatt forskjellige reparasjoner. Vi skiftet akterlot og kjølbord i en gammel treroring, byttet bord i diverse småbåter, skiftet råtten dekksplank og hekkstøtte i MK Arholmen…Vi har også vært i skogen og gravd røtter…29.11 2005
5 nye båter smøres og males. De blir spredd over heile landet, Oslo, Stavanger, Trøndelag og Nordland.20.4.
Lærlingen holder på med skifte av bord i en mahogni-racer fra 1953. Vi kaller han for James Bond!20.4.
Stavn kappes en håndbredd over vaterbordet20.4.
Jeg har laget maler til 14 fots Saltdalstypen og bygger den også på malspant. I skotten trengs det allikevel skoring for at den skal få det rette skapet.20.4.
Vi har bestilling på 3 Spissbåter. All material ble plukket ut og grovskjært mens vi bygde første båten. Så nå kan det gå unna!20. 4.05
I forkanten av Blåfrostfestivalen foregikk det en kunstnerisk arkitektworkshop i en av Rognanbryggene. Studentene fikk låne den nylig ferdigbygde nordlandsbåten. I annen etasje ble båten brukt i ulike former og det endte med plastinnpakning26.2.2005
I forbindelse med Blåfrostfestivalen (www.blaafrostfestivalen.no ) her i Saltdal hadde jeg en ide om å støpe en isbåt. Det skjøre gjennomsiktige isskallet skulle symbolisere båtbyggertradisjonen, som vi må behandle med omhu. Isbåten skulle inngå i en workshoputstilling som arkitektstudenter holdt på med i en av Rognanbryggene.
Vi fylte vann i en gammel plastbåtform og lot det fryse til en ca tomme tykk vegg. Vi tappet ut vannet, snudde båten forsiktig på hode og prøvde med varmt vann å løse isskallet fra formen. Dessverre klarte vi ikke å få isbåten helskinnet ut av formen. Den knuste båten inngikk allikevel på en spennende måte i utstillingen.
26.2.2005
Nå holder jeg på med en 2 ½ roms Nordlandsbåt som blir rigget med råseil. Båten skal til Stavanger.13.1.2005
I høst har jeg gjort ferdig en 2 ½ roms båt som skal til Oslo.
En 3 roms sneseilsbåt som skal til Bodø ligger også klar til smørring
13.1.2005
I sommer har jeg arbeidet mye på brygga på Forstranda. Utvendig er den nå tilnærmelsesvis ferdig. Til neste sommer skal det bli seilkurs i forkant av Postskyssen.
30.10.2004
Eieren har ombygd en stor båthenger og tilpassed den til Åttringen. De kom vel fram til Lillehammer! Nå skal han smørre ferdig, male og rigge og satser på sjøsetting til St.Hans.
Jeg holder nå på med å skjære tømmer og har strakt kjølen til neste båten en 2 1/2 roms nordlandsbåt. 5.6.2004
Fredag! d 28. mai kom båten ut av sjyttja. Det ble hverken sjøsetting eller dåp fordi båten skulle transporteres landeveien til Mjøsa. Men overleveringen ble behørlig markert med fest og musik.5.6.2004
Fronten for løftingen er satt og sidebordene er bøyet på. Utfordringen er å få til en praktisk og pen løfting.
Jeg ser at Åttringen har fått en egen side under Hildringstimens prosjektsider. Her blir det flere bilder og linken er: http://hildringstimen.no/sub_body.asp?side_id=38&meny_parent=642&divisjon=hovedsider&meny_id=64414.5.2003
Her er vi igang med sveising av motorfundament. Eieren har skaffet en brukt 9 hk volvo penta med seildrev. Denne motorløsning er nesten litt stor for en åttring, men ved å løfte motoren noe kommer den sammenfoldete propellen akkurat over kjølens underkant. 14.5.2004
Festbeten er fellt og krystokken er klar til å settes på.14.5.2004
Innveden og esingen er kommet i båten og nå er det ripbordene som skal settes på.5.3.2004
Etter endt Lofotfiske hentet "Havleik" en ny 2 1/2 roms Nordlandsbåt på Rognan. Ferden går til Bømlo. 5.4.2004
Øvremma er kommet på plass og nå skal innveden felles. På Åttringen er det første spant også ei rot. Vinkelen er veldig åpen og man må lete godt for å finne ei passende rot.19.3.2004
Her er bottenbordene kommet på plass. Halsene smaler godt attover, det ser ut som en fisk!5.3.
Det er "knall på" når man vrir framhalsen på. Her er det avgjørende å plukke ut myke bord.5.3.
Her finhøvler Murat akterlotet. Røttene har mye urolig ved og det er snart å høvle i motved og rive opp den alerede finhøvlede flaten.5.3.
Nå er vi i gang med å bygge en Åttring på 14 1/2 alen i røyslengde. Kjølen er vel 5 m lang og her høvles det spunnig. Vinkelen forandres alt etter legget i kjølbordene.5.3.2004
Også i Saltdal blir det brukt mer og mer høgstmaskin og en god del greinkroker er knust. Men noe finner man.10.2.2004
To båter har nå fått innveden satt på plass. Det minker i haugen med greinkroker og jeg har vært i skogen og henta en ny forsyning.10.2.2004
Vi er kommet godt i gang med småbåtbyggingen. Etter 3 stk.
2 1/2 roms Nordlandsbåter skal vi også bygge en Åttring. Lille juleaften fikk vi ennå en liten båtbyggerarving, som foreløpig trives best i auskaret.11.1.2004
Skandferkutteren Faxsen fra 1916 er kommet til Rognan igjen for renovering.Det har vært vanlig å søke til Rognan for ombygninger og utbedringer. Vi har leid hallen til tidligere Saltdalsverftet. Selv om kutteren er i forholdsvis bra forfatning, så finner vi råtne rekkestøtter, planker, dekksbjelker og lekkasjer i dekket som må ordnes. En del av midlene kommer fra riksantikvaren.2.11.2003
Om høsten pleier vi å grace røtter til lot og innved. Åttringen vi skal bygge i vinter krever litt større dimensjoner.Det er en god del arbeid med graving, framføring og saging.2.11.2003
Mange spennende oppdrag står i kø for vinteren. Nå holder vi på å skifte en del av hekken på kutteren Arholmen. Dårlig utluftning i den trange kutterhekken gjør at den er svært utsatt for råte. Plankene var ved å slippe og vi valgte å skifte babord sarg. Dette klarte vi ved kun å ta ut 4 planker. Styrebord side må vente til en annen anledning og her satte vi kun bolter tvers gjennom hekken for å sikre plankene.
22.9.2003
Lynpila vant Nordlandsbåt-Femmila i Brønnøysund. Her ble den også tildelt Forbundet Kystens pris for beste tradisjonelle nybygg.22.9.2003
Båten er ferdig smurt og jeg håper den tørker til neste søndag hvor vi skal tar den med til Kystens landsstevne i Brønnøysund hvor Nordlandsbåt-femmila skal avholdes.
4.7.2003
Siste båt før sommerferien er en 8 alen Krumstevning, spesialbygd for kapproing. Den skal delta på båtbyggerkonkurransen, som er utskrevet til Nordlandsbåt-femmila. Du kan vinne en av konkurransebåtene ved å deltar i 2 av 3 kapproinger. Mer informasjon om NB5-mila på www.ohoi.no
Båten er lett- og slankbygd. Det vil bli spennende å prøve båten, om den svarer til forventningene.
4.7.2003
I dag kom to brødre fra nabobygda og henta seg sin nye 14 fots spissbåt3.6.2003
Det har blitt en tradisjon at jeg holder seilkurs i regi av kystlaget Salta i Bodø. Det er en fin mulighet også for mine kunder å bli kjennt med sine nye båter. Nå er båten på tur til Sørlandet på biltilhenger.3.6.2003
Saltdalsspisse på 14 fot. For denne modellen har jeg maler og bygge båten på mallspant. Lærlingen holder på å felle innved i byggenr 46 mens jeg sager tømmer.19.5.
Nordøstlig bris, flott vær til å starte turen19.5.
Den 18.mai seilte Fenris fra Bodø sørover. Lærke fulgte dem et stykke på vei.19.5.
Vikingene seilte og rodde fra Rognan ledsaget av Sven med sin 3-roring Alfred.19.5.2003
Vi har såvidd vært ute på prøveseiling sammen med Sven sin 3-roring "Alfred". Båten går fint og seilet som Bente Johansen har sydd ser også ut til å bli veldig bra.11.5.2003
Fenris ble ikke malt men kun tjærebredd fordi båten skal gli inn i vikingtiden.
11.2003
Etter kjøpskålen ble båten døpt av Florence med noe som kaller seg ”Vikingfjord” som jeg fant på ølutsalgets hyller. ”Fenris” fløyt, heldigvis hadde Julien laga til nugla som jeg hadde heilt avglemt. 11.5.2003
Den 10 mai var det sjøsetting av sveitserens 3-roring. Francois spilte sekkepipe og sang franske melodier i lag med Juliens kjæreste Florence som er kommet til anledningen. Vi kvitterte med Noravijnnsvalsen. Etterpå ble det grilling og musikk i skytja med diverse musikere. Eieren av spissbåten ”Gullbollen” var også kommet for å hente sin nye spisse.11.5.2003
Sveitserne Julien og Fransois er kommet og smørrer 3-roringene og forbereder seg på seilasen sørover til Frankrike. Se på hjemmesiden: www.prossel.com/revesdesagas
24.4.2003
Det er interessant å bygge Ranværingsspisse og sammenligne den med Saltdalsspissbåten. Bordingen går greit, Ranværingsbordene hauser mindre en på Saltdalsbåten.24.3.2003
Jeg har fått inn en nydelig 3-roms Ranværingsspisse utstyrt med seglføring. Båten har stått ned i marka og botnen er råtnet opp. Eieren ønsket å bevare båten. Isteden for å skifte ut over halvparten av båten bygger vi nå en kopi. Dermed blir et stykke kulturhistorie bevart samtidig at eieren nå får en ny bruksbåt til å finne ut av egenskapene.
24.3.2003
Den andre 3-roringen (nr. 44) er også kommet ut av byggekottet. Det skal en del vriing til å presse den gjennom 1.2m bredd dør og forbi stolpene i brygga.23.3.2003
I høst hadde vi Blomøy på slip her ved siden av båtbyggeriet. Vi var 3 mann og skifta 14 planker og fundamentet under jerncasingen. 3.3.2003
Februar 2003
Holder på med to 3-romsbåter, en til Skien og den andre til Sveits. Sveitseren skal seile båten sørover via Skottland og Frankrike! Jeg har strekt båten til det lengste jeg kan bygge i småbåtskottet.
3.3.2003
Knut Kjerpeseth har tatt med sin krumstevnede nordlandsfirroring til Svalbard. Der har han brukt sine siste to sommerferier til oppdagelser med årene. Nå ønsker han seg rokamerater.
Til Hildringstimen sier han:
Roturer kan være et godt alternativ for å oppnå spennende opplevelser i ferien. Jeg har tatt med meg min krumstevnede firroring til Svalbard og brukt deler av de to siste sommerferiene til å ro rundt der. Man får brukt kropp og sanser til å mestre de utfordringer som måtte oppstå og dette gir en utrolig god kontakt med naturen. En type ferie som blir sittende i kroppen i lang tid. Et mannskap på fem gjør at det blir muligheter for sosiale opplevelser i tillegg til naturopplevelsene. Årets tur fra midten av juli til tidlig i august planlegges til Nord-Svalbard. Det blir en tur til fjerne områder hvor utfallet er avhengig av egen mestring og godt samhold. Det endelige manskap er foreløpig ikke helt avklart. Jeg ønsker derfor kontakt med personer som kan være interessert i å delta hvis reserver må hentes inn. En trenger en viss fysisk styrke, men mest utholdenhet. Det vil være ønskelig at en disponerer og kan anvende grovkalibret våpen.
28.02.2003
-